Refleksjoner (Engler og Demoner)

Det kaller meg tilbake selv om jeg aldri var forlatt

Det snakker som om dette som om det var opp for debatt

Men jeg er hard bare på natten bare for mitt eget genesis

Jeg gir verdens vakreste jente i mørket et siste kyss

For jeg er sikker jeg kommer aldri tilbake igjen etter dette

Som om det var siste gang du fikk se hans gå med hette

Du får se meg aldri igjen ta et så dårlige valg

Dette er siste gang jeg putter hele verden opp for salg

For å så kjøpe den tilbake med hardt arbeidete timer

Noen vil si det er meg, andre vil si det er natten som rimer

Jeg vil si det er skatten som bor inni oss alle

Noen vil kalle det skjebnene, andre vil kalle det kallet

Hvert fall får det skalle til falle av å fremme kjernen

Det er mange som spør meg, hvor lenge jeg skal gjemme hjernen?

Bak det helle, pilgrimen som har en hel verden og del

Bandet med bass, trommer, gitar og felle og

Felleskapet bak kjærligheten jeg ønsker å reflektere

Jeg har så vidt begynt å være ærlig om hvor høyt jeg elsker dere

Men mens jeg sto og ventet på kunstnerisk revolusjon

Kom det meg en engel og det kom meg en demon

Som kom med et budskap en beskjed som lød som

Du har mye usagt, og du nærmer deg din død som

Satte følelsene i sving, men fikk ingen åpenbaring

Eller forklaring, jeg satt i stillheten å sa min ting

Og det var vel akkurat det de ønsket at jeg skulle gjøre

Jeg har elsket deg på avstand så lenge uten ville rører

Men jeg strekker hendene mot himmel og holder i luft

Jeg legger vekk angst, redsel, sorg og fornuft

Og stoler blindt på vimplene som flagrer i vinden

Jeg drikker av det begeret som ble forandret til vinen

Og jeg hilser i fra fjern familie, venner og bekjente

Jeg hilser til deg fra tiden vi levde, men begge glemte

Vi ses på andre siden, jeg skal leve litt til

Jeg skal fortsette å lide og føle glede fordi jeg vil

Oppleve livet for alt det har å by på, på

Tide å slå ut vingene og vise jeg kan fly nå så

Langt og lenge jeg har vinden å holde tak i