Apollo (Bound for Son)

Som elfenbens hvite små terninger, glemt på et bord

Etter siste kast i et nattlig spill

Lyser imot meg, de sovende hus i min fjord

Under månens ild

Jager mitt romskip for seks knops fart

Uten computer og stjernekart

Men med morildens melkevei myldrende mykt bak mitt ror

For skuta er mi

And so is the sea

Of my private and personal tranquility

Som ligger vestafor Son

Which is far from the moon

But that is where I want to be

Det ånder et helt univers bak en bomullsgardin

I et himmelrom, bak en dør på gløtt

Hviler min elskedes kropp under linnet og lin

Og hun hviler søtt

Men kan jeg få være en månegast som lander i natt og gjør kampen fast

Skal ingen rakett få en mykere landing enn min!

For kona er mi

And so is the sea

Of my private and personal tranquility

Som ligger vestafor Son

Which is far from the moon

But that is where I want to be

Vi higer mot mulmet og månen til gudene nøs

Og vi satte fot på den bleke glo

Der går vi som småbarn og samler på stein i en pøs

Men fjære og flo

Gir ennå føde på dekk og i dunk

Jeg tømmer mot månen en hjemmebrent klunk

For jorda som varmet meg da jeg var liten og frøs

For jorda er mi

And so is the sea

Of my private and personal tranquility

Som ligger vestafor Son

Which is far from the moon

But that is where I want to be