Upp gledjest alle, gledjest no

Upp, gledjest alle, gledjest no

Med Fagnad, Fred og heilag Ro

I Herren, dykkar Gleda

For Jesus han er no so nær

Og vil, daa han oss heve kjær,

Uti vårt Kjøt seg klæda,

Uti vårt Kjøt seg klæda

Burt Sorg og Saknad or vårt Sinn!

Guds Gleda lata ma no inn,

At me kann Jesus fagna

Men Bøn og Hjartans Takk og Tru.

Med honom skal i Fred me bu,

Og Gleda aldrig tagna,

Og Gleda aldrig tagna.

Gud, lat din Fred, som høgre er,

Enn Hug og Vit kann fatta her,

Vaart Hjarta vel få vara

I Kristus Jesus, at me maa

So stor ei Jolegda faa,

Som aldrig burt maa fara,

Som aldrig maa fara