Letras
Viddenes høge kam, så langt til fjells
Setter en mørke og kuldeskjær kant mot kvelden
Himmelens sol går ned i gulrød pels
Seterens vold er kald, det rister stilt
Henover bekkens sten, og ned fra skaret
Suser en mørk og vårlig vind
Gjennom de tomme trær langs bekkefaret
Skogen er bar, for bakken grønnes før
Derfor er seljen sur og bjørken bister
Granen har på sin sterke vårprakt
Står med ett opprømt grønt blant kvast og kvister
Dypere inne står et skjørt og gyllent vann
Hvor det gamle lav blir nytt og frodig
Gjennom granskogen der smeden bor
Farer en gnist mot høye, snøblå stjerner
Gjennom haus bratte, frosne åkerjord
Strømmer en elv under isen sin kulde
Nede i dalen dyp går ett elvesus
Luften i nord er kald bak stornuten
Under den store bjørk står smedens hus
Øde og kråkesølvblekt i Bakkadalen