Letras
Han tar den blåe hua godt over øran når han e ute å går
Blant menneska e han urolig og sjenert
Og han sei aldri nåkka når
Det snakkes høyt og lavt om vær og vind
Om naboen og kona
Om alt og ingenting
Naboen har han enda ikkje møtt for han fløtta inn i går
Men han har ikkje tenkt tel å trenge sæ på
Kjæm ikkje tel å sei nåkka når
Det snakkes høyt og lavt om vær og vind
Om naboen og kona
Om alt og ingenting
Været det e selvfølgelighet og ikkje nåkka som han spår
Ja det blir som det blir år etter år
Så han sei aldri nåkka når
Det snakkes høyt og lavt om vær og vind
Om naboen og kona
Om alt og ingenting
Det snakkes høyt og lavt om vær og vind
Om naboen og kona
Om alt og ingenting