På kanten av et liv

Den reisen tok en evighet

Æ så at han var gal

Du må ha skjønt det lenge før æ så det

Warsawa i april har aldri vært så kald

Du lot oss reise med ham uten nåde

I enogtyve døgn som ingen kan beskriv

I skyggen av ei løgn, på kanten av et liv

Han satt og fantaserte, han tenkte ikke klart

Æ skjønte at det gjaldt å skjerme gutten

Du skulle sende passet mitt og alt æ hadde spart

Men det som kom va begynnelsen på slutten

I enogtyve døgn som ingen kan beskriv

I skyggen av ei løgn, på kanten av et liv

Æ dikta tusen eventyr igjennom Kaukasus

Og sang te æ av nesten uten stemme

Om tapre ridder Zenon, om Støvelkattepus

Om regnbuen med gull når vi var fremme

I enogtyve døgn som ingen kan beskriv

I skyggen av ei løgn, på kanten av et liv

Du løfta mæ tel himmels og du lot mæ falle ned

Du ville ha ei dronning for ditt rike

Æ va for mye menneske du klarte ikkje det

Det er nok det forunderligste sviket

I enogtyve døgn som ingen kan beskriv

I skyggen av ei løgn, på kanten av et liv

Han viste mæ et våpen og sa at han var klar

Æ så at han va meire sjuk på sinnet

En gutt som ropte mamma sku aldri få et svar

Det var for seint å redde sæ der inne

I en og tyve døgn som ingen kan beskriv

I skyggen av ei løgn, på kanten av et liv

Det finnes ingen sommer meir det finnes bare høst

Vi har ikkje ei grav en gang å gå tel

Som gikk sæ vill i kjærlighet, det finnes bare trøst

I det som ennu får oss tel å gråte

I enogtyve døgn som ingen kan beskriv

I skyggen av ei løgn, det var mitt eget liv