Harpar

Den var alltid der

Din gammel hest

Så brun og fin

Og den het Harpar

Den var stor som en katt

Laget av eik

Nylakkert i 1915

Hun pleide å stå i vinduet

Så fin i sin lue

Den var egentlig en lekehest

Men nå sto den til pynt

Både jeg og min bror ble triste da vi fikk beskjeden om et innbrudd

Men da vi kom, så at den var vekk

Sa vi faen, faen, faen, faen

Det var mye mer sannsynlig

At atombomber avsluttet vårt liv

Enn at noen brøt seg inn for å ta vår gamle kjære hest

Det var andre ting som også var trist

En gammel smijerns lysestake

Men noen hytter har en underlig sjel

Og Harpar skal man ikke rappe

Harpar skal man ikke rappe

Harpar skal man ikke rappe

Harpar skal man ikke rappe

Harpar skal man ikke rappe

Harpar skal man ikke rappe

Harpar skal man ikke rappe

Harpar skal man ikke rappe

Harpar skal man ikke rappe