To på café

Han sitter ensom på et helt fred'lig sted

Under et avblomstret kirsebærtre

Med smørbrød og øl, på en utecafe

Og håper så smått, at noe vil skje

Han bor ikke der, og ingen vet hvem han er

Har fiffet seg opp, i litt stilige klær

Og han ser seg omkring, kanskje er det noen der

Kanskje lille luddnene som sitter så nær

Han vil gjerne si no', en ren bagatell

At været er brukbart, en sen sommerkveld

For jenta er søt hun, det ser han jo selv

Han vil gjerne hilse

God kveld, jeg er Kjell

Og jenta som sitter der helt for seg selv

Men stor blomstret kjole, i luftig flanell

Hun håper hun kanskje i dag har litt hell

Men timene flyr, og snart er det kveld

Men ingenting skjer, og hun tenker som så

Han ser da så grei ut, hva venter han på

For klokken er mange, og snart må hun gå

Hun tømmer sitt glass, med blå curacao

Og han har tømt fatet med reker og sild

Og tenker som så, bare et glass øl til

Da skal han nok hilse, og si det han vil

Jeg syns du er vakker, luften er mild

Men jenta betaler og vandrer avsted

Og det har blitt mørkt

Hvorfor gjorde hun det

Og akkurat nå som alt skulle skje

Han sukker så tungt, jeg er et ynkelig fe

Og jenta drar hjem til sin hybel i øst

Det gir ingen glede, og slett ingen trøst

Og han sitter ensom på fergen til Voss

Og tenker vemodig at snart er det høst

Snart er det høst

Snart er det høst

Snart er det høst