Ditt Endelikt (Edit)

Regnet faller ned

Som tårer av et sorgfylt år

Uhelbredelige sår

Som i en tidløs klagesang

Dveler endeløse savn

Og du som drev så langt av sted

I søken etter sjelefred

For kun mørket kan bestå

Hvor alt det vakte må forgå

Du som bærer verdens byrder

På dine sorgtunge skuldrer

På ferden mot ditt endelikt

Har du lidd for mange svik

Og i ditt innelåste sinn

Slipper andre aldri inn

Snøen laver ned

All livets varme dro av sted

Fortapt i evighet

Som i en livløs skygge dans

Har livet tapt sin glans

Og ved tapet av din tro

Så brant din siste bro

Lamentas lo que una vez fue

Ahora que todo las perdido

Arropado por un frío y oscuro abrazo

Alimentado por la soledad, vives lamentando la perdida

Y cuando la oscuridad cubre tus horas

Puedes sentir como se desvanece la última esperanza

En un anhelo por descansar en un lugar diferente

De donde viste el último puente arder

The rain falls down

As tears of a grief-filled year

incurable wounds

As in a timeless lament

Lingering endless longing

And you ran so far away

In the quest for peace

For only darkness can consist

Where everything is stirred must pass away

You who bear the world's burdens

In your grief heavy shoulders

On the journey to your demise

Have you suffered for many betrayals

And in your locked-mind

Slipper others never enter

Snow is falling

All life's heat went away

Doomed forever

As a lifeless shadow dance

Has life lost its shine

And by the loss of your faith

Then burned your last bridge

Regret what once was

Now that all the lost

Backed by a cold, dark embrace