Snømannen Kalle
Var så grei og god som gull
Tenk at nesen hans var en gulerot
Begge øynene av kull
Snømannen Kalle
Var av is og sne og vann
Men det sies at en vinternatt
Ble det liv i Kallemann
Det må ha vært litt trolldom
I den flosshatten han fikk
For tidlig neste morgen
Så var Kalle ute og gikk
Snømannen Kalle
Var det liv i, kan du tro
Alle barna så at han kunne gå og han vinket litt og lo
Snømannen Kalle
Kjente solen som en brann
Og han sa som så
"La oss leke nå før jeg smelter bort som vann"
Ute i gaten med et kosteskaft i hand
Løp han ut og inn som en virvelvind
Ropte "Ta meg om du kan"
Så fór han rundt omkring i by'n
Og stanset aldri opp
Han bare sto et øyeblikk
Da konstabelen ropte: Stopp!
For snømannen Kalle
Måtte skynde seg avsted
Så han sa: "Farvel, jeg må dra i kveld
Jeg må fly som bare det
" Dumpedi-dump-dump Dumpedi-dump-dump
Kalle går og går Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Velkommen neste år!