Drikkevise

Drikk, min venn, til natten ebber ut

Stikk så spunsen i sitt hull

Og korken i sin tut

Månen står der rød som gull

Elsk, min venn, til rosen blomstrer av

Alle blomster skal bli jord

Du selv blir lagt i grav

Kyss din mø til hun blir mor

Spill, min venn, en kongelig musikk

Smerten har sin fiolin

Så skjenk den siste drikk

Grav din grav og tøm din vin